Twisspraak

From FrathWiki
Jump to: navigation, search

Phonology

Short Vowels

middle unstressed as in Standard Accents
Omberland Sloum Beikland Meivelland Spuovreik
<a> wat, dag a ɑ, æ a, æ ɑ ɑ a
<e> reght ɛ ɛ e ɛ ɛ ɛ
<e> mucke, begin ə ə ə ə ə ə, a, ɛ
<i> find ɪ ɪ ɪ ɪ ɪ ɪ
<o> folk ɔ ɒ ɔ ɔ, œ ɔ ɔ, œ
<u> yung ʊ ʊ ʊ ʊ, ʏ ʊ, ʏ ʊ, ʏ

Long Vowels and Diphthongs

non-final final as in Standard Accents
Omberland Sloum Beikland Meivelland Spuovreik
<aa> <a> yaar ɑː aː, æː aː, ɑː ɑː
<ee> <ee> steen
<ei> <ey> wein æɪ aɪ, ɛː ɛi ɛi, ɛː
<ie> <ie>, <y> diev iː, ɪə iː, yː iː, yː
<oo> <o> groot oʊ, əʊ oː, øː oː, øː oː, øː
<ou> <ou> broun æɔ, ʉː œʏ ʉː
<uo> <u> guod ʊə

Consonants

Transcription as in Standard Accents
Omberland Sloum Beikland Meivelland Spuovreik
<b> buok b b b b b b
<d> dogh d d d d d d
<f> find f f f f f f
<g> guod g g g g ɣ g
<gh>1 aght, reght x x x x, ç2 x ɧ
<h> hund h h h h h h
<j> januar j j j j
<k>, <ck>3 kon, ken kʰ, ɕ4
<l> land l l l l l l
<m> mucke m m m m m m
<n> naght n n n n n n
<ng>1 sing ŋ ŋ ŋ ŋ ŋ ŋ
<p>3 pein
<r> reid r ɹ ɹ r r r
<s> so, housen, swim s, z5 s, z5 s, z5 s, z5, 6, ʃ6, 7 s, z5, 6 s
<sh> shu, shee ʃ ʃ ʃ ʃ sx sk, ɧ4
<t>3 teen
<v> violien, dreiv v v v f1, b5, v6 f1, v5, 6 v
<w> wat w w w v ʋ v
<y> yung j j j j j j

1 - Never occurs word-initially.
2 - After a front vowel.
3 - Not always aspirated at non-initial position.
4 - Before a front vowel.
5 - Between vowels.
6 - Occurs word-initially.
7 - In the clusters <sl>, <sm>, <sn>, <sp>, <st> and <sw>.

Morphology

Pronouns

ig mie mein
du die dein
hie him sein
sie hir hir
dat dat dats
wie us usser
yie yu yier
dee dem deer

Adjectives

fremde man

de fremde man

een fremde man

De man er fremde.

fremde mannen

de fremde mannen

De mannen er fremde.

ny kleed

de ny kleed

een ny kleed

De kleed er ny.

ny kleeden

de ny kleed

De kleeden er ny.

Verbs

Weak verbs

sagge sag sagde sagd
stoppe stop stopte stopt
badde bad baddede badded
arbeete arbeet arbeetede arbeeted
handle handel handelde handeld
mordre morder morderde morderd
kummere kummer kummerde kummerd
opne oppen oppende oppend

Strong verbs

beite beit bit bitten
fliege flieg floog floggen
drinke drink drank drunken
helpe help halp holpen
brecke breck brack brocken
geve gev gav geven
slagge slag sluog slaggen
halde hald hild halden

Irregular verbs (irregular forms marked with *)

*sei *er war werren
have hav *hadde had
*komme *kom kam kommen
wolle *will wollde wolld

Numerals

1 - een
2 - twee
3 - drie
4 - fier
5 - fenf
6 - siks
7 - sev
8 - aght
9 - nien
10 - teen
11 - elf
12 - twelf
13 - drieteen
14 - fierteen
15 - fenfteen
16 - siksteen
17 - sevteen
18 - aghtteen
19 - nienteen
20 - tweety
30 - driety
100 - hunder
1,000 - dousen

Sample

Phrases

Hello. Hey.
Good morning. Guode morn.
Good afternoon. Guode aftermiddag.
Good evening. Guode aaven.
Good night. Guode naght.
Excuse me. Outshuld mie.
What is your name? Wat/Hu er dein naam / Wat/Hu heet du?
My name is Hans. Mein naam er Hans. / Ig heet Hans.
How old are you? Hu alde er du?
I am 45 years old. Ig er fierty-fenf yaaren alde.
Where are you from? Wer er du av? / Wer kom du out?
I am from Pitcairn. Ig er av Pitcairn. / Ig kom out Pitcairn.
Are you married? Er du betroud?
Yes, I am. Ya, ig er.
No, I'm not. Nee, ig er nit.
I'm learning Twisspraak but do not speak it very well. Ig lern twisspraak dogh ig konn nit sprecke dat muck guod.
How do you say that in Twisspraak? Hu sag mann dat in twisspraak?
What does that mean? Wat bedied dat?
I don't understand. Ig fersta nit.

De keisers ny kleeden

Befor mucke yaaren, livde een keiser dat denkte so muck av ny kleeden, at hie outgav all sein pennien fur tu sei reght shoone. Hie kummerde selv nit om sein kriegeren, kummerde selv nit om shouspeel or om tu ga in de wald, outer aleen fur tu forstelle sein ny kleeden. Hie hadde een kleeding stuck fur ever uor av de dag, en as man sag av een kung, "Hie er in de raad", so sagde man hier allteid: "Hie er in de kleedroum!".

In de groote stad wer hie woonde, war de leiv muck luckly. Ever dag, kam mucke fremde menshen dar. Een dag, kam twee swindleren. Dee outgav selv fur tu sei weveren en sagde at dee konnde weve de feinste stoff dat man kon denke. De farven en de munster war nit aleen unwoonly shoone, dogh de kleeden dat war naade av de stoff hadde de wonderbare eegenshap at dee war unsightbarre fur ever mensh dat dougde nit sein ambd or ook war untuolaatly dumme.

"Dat shollde sei een feine kleed", denkte de keiser; "if ig shollde dragge dem, konnde ig outfinde welke mannen in mein reik dougde nit fur de ambd dat dee hav; ig konnde undersheide de kluoken av de dummen! Ya, de stoff must sei soford wevd fur mie!”. En hie gav de swindleren mucke pennien, fur at dee shollde beginne deer arbeet.

Dee upsette ook twee wevstuolen, en deed as if dee arbeetede, dogh dee hadde nit de littelste op de wevstuol. Trots dat, fruog dee om de feinste silk en de praghtieste gold, dogh dee stickte dat in deer eegne sacken en arbeetede an de inhaldloose wevstuolen till laat in de naght.

"Nu shollde ig gern weete hu fer dee er med de stoff", denkte de keiser,